Ole Bolås ord om konserten:
Til denne konserten har jeg bare valgt musikk som har betydd noe helt spesielt for meg i en årrekke. Flere av stykkene har fulgt meg helt siden barndommen, mens andre har preget mitt musikalske liv i voksen alder. Mitt aller tidligste minne med musikk er fra da min far kjøpte en grammofonplate av Mendelssohn’s og Tsjaikovskij’s fiolinkonserter da jeg var 5 år gammel. Etter å ha hørt en del på dem begynte jeg uten videre å gjengi lengre utdrag etter gehør på vårt gamle piano hjemme, både melodier og harmonier. Jeg hadde ikke begynt å lære noter enda, men jeg elsket friheten ved å spille musikken slik jeg hørte den. Jeg hadde en spesiell gave når det gjaldt å gjengi musikk med komplekse harmonier, hvilket har betydd enormt mye for min musikkforståelse fram til i dag.
I programmets første avdeling spiller jeg utelukkende egne arrangementer av orkestermusikk, med unntak av Mendelssohn, som jeg spiller på gehør uten å ha lært notene, omtrent på samme måte som da jeg spilte den som 5-åring. Fauré’s 4-satsige orkestersuite «Pelléas et Mélisande» hørte jeg første gang i min studietid og ble fullstendig bergtatt av musikkens harmonikk og melodiske kvaliteter. «Sicilienne» er blant hans mest kjente stykker, men det er i «Prélude» jeg opplever at han når sine største høyder i harmonisk egenart. 2. sats fra Mendelssohn’s fiolinkonsert inneholder en av de vakreste og mest følsomme melodier jeg vet om, mens Stravinsky viser seg fra din mest romantiske side i stykket fra «Ildfuglen», hvor spesielt avslutningen står for meg som ett av musikkhistoriens mest geniale øyeblikk når det gjelder bruk av orgelpunkt med stadig skiftende harmonier over samme bass.
Tsjaikovskij «oppdaget» jeg som 8-åring (selv om jeg hadde kjent hans fiolinkonsert i noen år uten at den fram til da hadde gjort samme inntrykk på meg som Mendelssohn) da jeg ble helt henført av musikken til «Svanesjøen» i en ballettversjon i Barne-TV. Blant såkalte «klassiske» komponister har hans musikk beveget meg aller mest og jeg regner han fortsatt som min yndlingskomponist. Musikken til «Nøtteknekkeren» har fulgt meg siden barndommen, men det var først for noen år siden at jeg arrangerte hele orkestersuiten for piano. Da min far kjøpte «Pathétique»-symfonien på kassett da jeg var 10 år gammel, ble jeg fullstendig overrumplet av musikkens voldsomme kontraster, de utrolige melodiene og de enorme følelses- svingningene fra det sarteste og vakreste til det mest brutale, depressive og dystre.
For meg personlig står fortsatt «Pathétique»-symfonien som det største orkesterverk noensinne. Jeg hadde spilt deler av den på gehør i tenårene, men det var først i 2006 at jeg bestemte meg for å arrangere den for piano. Jeg laget et opptak av den i lydstudioet på Norges Musikkhøgskole og har fått svært positiv omtale av den fra bl.a. Leif Ove Andsnes, Håvard Gimse, Jens Harald Bratlie og Liv Glaser. Jeg spilte finalen under mitt prøvespill for stillingen ved Musikkonservatoriet i Tromsø i 2008.
Den står for meg som det vakreste, dystreste og mest opprørte og depressive stykket musikk jeg vet om.
Den andre avdelingen av konserten i nesten i sin helhet viet Griegs berømte Lyriske Stykker. De innehar en friskhet, variasjon og melodiske kvaliteter som gjør at jeg stadig vender tilbake til dem. De er for det meste av moderat teknisk vanskelighetsgrad, men de beste av dem står ingenting tilbake for noen av romantikkens fineste karakterstykker av f.eks. Chopin, Schumann og Brahms.
Jeg har gjort et utvalg av mine personlige favoritter, der melodiske perler som Berceuse, Til våren, Troldtog og Notturno er tidløse klassiskere for instrumentet. Jeg har ofte fremført dem på midnattskonsertene i Tromsø, som jeg har vært så heldig å få delta i siden 2009.
Kveldens dristigste innslag avslutter konserten med et stykke som beveger seg utenfor definisjonen «klassisk musikk», men som jeg har valgt å presentere som et strålende eksempel på at det finnes fantastisk musikk i andre genre, denne gang ett av den progressive rockens største øyeblikk: Genesis’ «Firth of fifth» fra 1973 i mitt eget arrangement. I 2019 var jeg så heldig å få Erasmus-stipend for å reise til Weimar i Tyskland og forelese om Genesis’ særegne harmonikk i relasjon til stilarter innenfor den klassiske musikken ved Hochschule für Musik «Franz Liszt», hvilket jeg avsluttet med en timelang pianokonsert med egne arrangementer av Genesis’ musikk. En uforglemmelig opplevelse!